Da var det klart for første dagen av siste fase, nemlig strålingen. I dag skulle jeg begynne å klargjøres...legetime, CT-simulering, opptegning etc.
Pappa skulle bli med meg innover så jeg kjørte til han og så dro vi videre derfra til Radiumen. Vi var tidlig ute så jeg gikk innom skranken for "pasientreiser" for å skaffe meg reisebevis. Når jeg stod i køen kom Maritt turslende...hun hadde vært til stråling og skulle nå reise hjem igjen....mens vi stod der å prata ser jeg nok ei kjent ei..hun kom ut ifra et av kontorene sammen med mannen sin....jeg stoppet henne "heisann..er det deg á" sa jeg..hun kikket på meg og så kjente hun meg igjen...Noima var lei seg, hun hadde vært i samtale med plastisk kirurg angående rekonstruksjon...ca 1års ventetid hvis hun ville ha silikon, men hvis hun skulle bruke eget vev så må hun vente i 6-7år...herregud...jeg blir SÅ provosert...vi blir liksom aldri ferdig med sykdommen....så respektløst overfor alle kvinner...nedverdigende....jeg har ikke ord. I Sverige er rekonstruksjonen en del av "pakka" eller behandlingsopplegget....hvorfor ikke vi??? Hva er begrunnelsen???
Da vi stod der og pratet kom det ei dame bort til ossog spurte "er du Cathrine?"..."ja" svarte jeg. "Dt er jeg som er May Liss" sa hun. Det var så hyggelig at hun kom bort. så fikk jeg hilst på henne...på ordentlig...ikke bare på facebook....hvor jeg har "truffet" mange i samme båt som meg selv. Facebook har hjulpet meg mye i denne perioden...har "truffet" mange som er eller har vært i samme båt...delt erfaringer og tanker med hverandre...som bare vi kan...vi som har og har kjent denne sykdommen på kroppen...!!!
Etter en stund måtte jeg og pappa gå, for å rekke legetimen min...vi satte oss utenfor det legekontoret jeg skulle til...i "strålebygget." "Cathrine...!?" jeg ble ropt opp og gikk inn til legen...hun informerte om strålingen og dets bivirkninger...."du blir nok sliten, men i hvilken grad er vanskelig å si...det varierer...det er lurt å hvile eller sove litt etterpå..1-2timer kanskje, men du finner ut hva som passer for deg. Du skal drikke mye...både før og etter strålingene...du kan dusje, men ikke gni deg inn i såpe på stråleområdet...ikke bruk deosorant under den ene armen...ikke bruk fuktighetskrem...du kan bruke alt dette i helgene, men ikke i ukedagene da du stråles....du skal ikke barbere deg under armen i tilfelle du skjærer deg og det kan bli infeksjon..." sa hun og jeg tenkte..."hello cavewoman"...dette skal bli fint...med en hårete armhule som lukter svette og ikke er dusjet på 5 uker...jadda...he he he! "Du frarådes å bruke bh eller noe annet stramt over stråleområdet...det trenger luft..." fortsatte hun...."he he he "wild and free" tenket jeg. " Det vil bli et arr på lunga, som vil syntes på evt røntgenbilder du tar senere, men du vil ikke merke noe til det ellers siden resten av lunga vil ta over for det ødelagte området....en liten del av skjoldbrukskjertelen vil å bli litt utsatt for strålingen, så noen vil få trøbbel med stoffskifte etterpå...vi følger deg nøye opp hele tiden, så dette vil vi finne ut av via de blodprøvene du tar når du kommer hit til kontroller" sa hun...." er det alt...?...jeg er så lei av bivirkninger at jeg kan spy....det er f...meg noe hele tiden" tenkte jeg...men svarte "ok...!" " Er det noe du lurer på, Cathrine?" spurte hun..."Nei, ikke akkurat nå...jeg tror du har sagt det meste..." svarte jeg.
Etter legebesøket gikk vi opp en etg til CT-imulatoren. Vi satte oss ned på venterommet, men jeg ble straks ropt opp. Det var to damer der inne som forklarte hva de skulle gjøre. Jeg skulle kle av meg oventil og legge meg på benken med armene over hodet og holde fast i håndtakene der. De skulle tegne opp streker som skulle hvise hvor stråleapparatet skulle stilles inn, de skulle også tatoere 3 svarte prikker på meg, en prikk midt på brystbenet og en prikk på hver side, litt nedenfor armhulene...dette også for at oppmålingene skulle bli så nøyaktig som mulig....her går det på milimetere! Det hele var over på ca 20 minutter.
CT-simulator
Tatoeringen skal der hvor "rundingen" er, tilsvarende på andre siden samt midt på brystet!
Litt opptegnet!!
Inn i CT'n og blir scannet!
Her tar de bilder til sitt arkiv også. Her kan dere se tatoeringen under armen!
Derfra gikk vi ned igjen og i retning lab'en for blodprøver, men på veien dit gikk vi forbi Narvesen...."jøss er ikke det henne...?" sa jeg til pappa. " Hvem da?" spurte han. " jo, det er det vel..."sa jeg og gikk bort til denne damen som satt ved et bord. " Heisann..." sa jeg og hun kikket på meg.."kjenner du meg igjen?" spurte jeg...og det gjorde hun. Anne og jeg har jobbet sammen på sykehuset for en tid tilbake...og nå satt hun også her...med kort hår, men litt lengre enn meg. Vi kom i prat og det viste seg at hun nå skulle på 1års kontrollen, så hun ligger 4mnd foran meg i løypa...!
I dag har jeg altså møtt 4stk jeg kjenner...det er mange ...på en dag...det sier litt om hvor mange det egentlig er av oss....skremmende...!!!
Vi gikk og tok disse blodprøvene...ca 6-7 glass, denne gangen...deretter kunne vi reise hjem.
Jeg hentet Tobias på skolen, reiste hjem og fikk spist litt og han gjorde litt lekser før han måtte skifte til treningstøy...det var tid for håndballtrening!!
Der satt jeg på benken og fulgte med på treningen til sønnen min...som om ingenting har hendt...eller har skjedd....men under genseren var jeg opptegnet og tatoert....det var blitt laget spor og merker...merker som aldri går bort...stygge merker.....tre sorte prikker...som egentlig ser ut som stoore hudormer...faen som jeg hater alt jeg har vært med på og skal igjennom...jeg er jo ikke ferdig enda....blir vel egentlig aldri ferdig....JEG HATER KREFT...og alt hva den gjør...bringer med seg...og alt hva jeg må være med på for å bli frisk....for denne gang og forhåpentligvis for alltid!!!!
