Translate

torsdag 14. april 2011

Kjeller'n...begynner å bli et kjent sted..!!

8. April 2010

Det tar tid mellom hver gang jeg får satt meg ned og blogget...jeg ønsker å kunne skrive oftere, men sånn blir det bare ikke. Dagene går veldig opp og ned....kanskje mest ned...er dønn sliten! Jeg føler meg til tider mer sliten nå enn da jeg gikk på cellegift...bare på en annen måte...og jeg som tenkte at stråling ville være "a walk in the park"... der tok jeg feil...grundig feil! Det er slitsomt mens det pågår...en merker jo ingenting, ligger bare på en benk i noen minutter så er en ferdig....men dette skjer 5 dager i uken i 5 uker...samt reisen til og fra Radiumhospitalet tar tid...men det er faktisk tiden etterpå som er enda værre....trøtt...sliten...deppa...stråleskader som gjør vondt....alle bevegelser som innvolverer høyre armen er vonde...sover dårlig på grunn av smertene som farer gjennom meg når jeg vrir meg litt eller legger meg litt galt...herregud...skulle jeg liksom ikke være ferdig nå??...med behandlingene ja, men ikke bivirkningene...."det vil bli værre før det blir bedre" sa de inne på Radiumen..."det vil ta 2-3 uker før sårene har grodd"...hørte jeg andre si...vel, jeg får bare fortsette å være tålmodig og ta tiden til hjelp, tenkte jeg...hvor ille kan det bli??? Tålmodighet er i ferd med å bli et hat-ord....nå har jeg vært tålmodig i over 9mnd og nå er det slutt....snart....jeg klarer ikke å være tålmodig lenger....blir sur, sint og regelrett forbannet....FAEN FAEN FAEN!!!

SLITEN.... er bare fornavnet....nå som jeg er ferdig behandlet og skal begynne å tenke på "hverdagen" igjen føler jeg at "alle" vil ha en bit av meg. I postkassa finner jeg brev fra NAV og andre instanser med skjemaer som skal fylles ut og sendes tilbake....jeg må legge en plan for når jeg skal tilbake i jobb, for det krever NAV....egentlig har jeg ikke lyst til å tenke på noe annet enn å få hodet over vann. Folk rundt meg sier at det sikkert vil være bra for meg komme tilbake til jobb....ha en plan for dagen...være sosial...skravle og føle "hverdagen" igjen....ja, kanskje de har rett....men jeg føler at jeg ikke har overskudd til å tenke engang....herregud når kommer jeg meg opp fra denne gjørma??!!
Glemsk har jeg blitt igjen også....helvete... det som hadde begynt å komme seg etter cellegiften....nå glemmer jeg alt igjen....slitsomt!! Skriver opp alt overalt...men hjelper det?...litt, men ikke tilfredstillende så ting tar tid!!

Lei....dritlei....av alt og alle...til tider....lei krav og forventninger...alt jeg ønsker er å finne tilbake til meg selv, men vil det egentlig skje? Den jenta jeg var før...har blitt forandret, mot min egen vilje...både fysisk og psykisk..!! "Du kommer deg gjennom dette"..."Dette gjør deg sterkere"....jada, sikkert.... jeg var sterk NOK før også, jeg ville ikke bli sterkere på grunn av KREFT...og selvfølgelig kommer jeg meg igjennom dette, men til hvilken pris? Jeg hadde klart meg utmerket med den "gamle" Cathrine...hu var mer enn bra nok...!!