Translate

lørdag 7. mai 2011

Fikk gehør av legen.....!!!

7. Mai 2011

Glemte å fortelle at jeg var hos legen i April, på Drammen sykehus, for å fortelle han at jeg vil fjerne
eggstokker og livmor. Var egentlig forberedt på og måtte krangle meg til operasjon, men der tok jeg feil, gitt...Dr. Uv kunne ikke være mer enig med meg...."jeg gjør som du ber meg om" sa han. " Jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor du vil dette...det handler om din livskvalitet og en bekymring mindre"

Dr Uv begynte med å spøre hvorfor jeg ville dette og om jeg hadde gentestet meg, om jeg hadde tenkt over dette med å få flere barn...for jeg spurte jo om å bli kastrert....! Han var oppriktig interresert i om jeg hadde tenkt igjennom sakene og undersøkt litt rindt disse tingene og lurte også på hva Onkologene inne på Radiumen hadde sagt til dette. Jeg la ut om alle tankene og følelsene mine rundt dette...at hver kveld når jeg putter i meg en tablett, som er livsviktig for meg, er risikoen for livmorkreft tilstede....disse tablettene skal jeg i allefall gå på i 5år og da har jeg blitt 40år og så vil det ta tid før kroppen min er i gjenge igjen og eventuelt få tilbake menstruasjonen...og da har jeg sikkert rekt å bli både 42 og 43år så og begynne med småbarn igjen da, når jeg har konfirmant i huset er jeg ikke særlig lysten på og ikke tør jeg det heller siden min krefttype viser seg å være 80% hormonfølsom....så minst mulig hormoner i denne kroppen ja og da er ikke et svangerskap noe å gamble på.....jeg vil heller konsentrere meg om å være mamma for Tobias enn å spille russisk rulett med min egen helse og liv! Det er ikke et valg jeg gjør med lett hjerte...skulle gjerne hatt både to og tre barn jeg....men livet ville det annerledes....sånn er det bare, man kan ikke alltid få det som man vil og ønsker her i verden, men jeg er sjeleglad for at jeg har vært så heldig å få en fantastisk sønn som jeg forguder over alt.....han betyr ALT for meg!!!

Å leve med frykten og angsten for tilbakfall eller eventuelt å få kreft andre steder står for meg som et mareritt....og jeg gjør hva som helst, som står i min makt for å minske den sjansen! Det eneste jeg sliter litt med er å søtsakene....er fryktelig glad i sjokolade...men har blitt mye flinkere på den fronten også! Jeg har kuttet ut soya produkter....begynt å trene regelmessig...spiser sunnere og har begynt så smått å endre spisevanene mine...."nå må du ikke bli helt fanatisk" er det noen som sier til meg....da blir jeg forbannet....de vet ikke hva de prater om....jeg skal love dere en ting, har dere først kjent og opplevd kreft på kroppen er det garantert noe dere ikke vil ha igjen....og ja, man gjør nesten hva som helst for å unngå det!!! Jeg er til tider skikkelig forbannet på den djevelske sykdommen og hva den har gjordt mot meg og min familie....jeg føler jeg må igjennom den ene sorgprosessen etter den andre....sorg over å miste et bryst...sorg over å ikke føle meg hel....mye av kvinneligheten er borte...mange av klærne mine kan jeg ikke bruke lenger...bh'er passer ikke for protesen syntes, så nå må jeg ha spesial-bh til den nette sum av kr700,- pr,stk som NAV kun dekker en av....akkurat som vi ikke trenger flere...??? og siden det ikke akkurat er flust med unge damer/jenter som rammes av denne sykdommen så er ikke utvalget så veldig ungt og fresht heller....og det er kun få steder vi får kjøpt undertøy eller bh'er og tror du de har matchene truser...??neida...og har de en og annen som matcher så er det ikke string....da snakker vi kjærringtruser...og jeg er ikke akkurat der heller....!! Det er mante t-shirts og topper jeg ikke lenger kan bruke eller kjoler og tunikaer for den slags skyld...protesen syntes!!! Det jeg tok for gitt før må tenkes igjennom og prøves og vennes til nå....føler meg ikke akkurat atraktiv....og før dere sier eller tenker noe....ja, jeg er glad jeg er kvitt sykdommen!!!! Jeg føler også en sorgfølelse av å ikke tørre å få flere barn...og ikke kunne gi Tobias en etterlengtet bror eller søster...det var også en sorgprosess å miste håret....selvom jeg syntes det var greit å være skallet, så tok det på humør og alt på dårlige dager...blikk og kommentarer...følelsen av å skille seg ut er ikke spesielt god når det er sykdom involvert og du er så sliten at du ikke vet hvilket ben du skal stå på....!!! Nå som jeg har såvidt begynt å jobbe igjen så vil tiden vise om jeg kan fortsette i jobben min eller om jeg også må bytte beite....nettopp på grunn av armen og eventuelt lymfeødem fordi jeg har fått fjernet lymfene i høyre armen... jeg får ta ett skritt om gangen så får jeg se....tolmodighet...heter det vel!!

Selvom jeg er fryktelig sliten om dagen...dårlig hukommelse...distré og ganske humørsyk....så har jeg det ikke så værst...jeg ser fremover og finner til stadigheter noe å glede meg over...være seg småting som jeg tok for gitt før....at solen skinner....våkne opp å være glad....ha en god dag...se at Tobias har det fint...være sammen med venner...trene...og i grunnen gjøre det jeg vil, men i små porsjoner for ikke å slite meg ut med en gang....se at blomstene kommer og gresset blir grønt...helt herlig....å for ikke å snakke om alle de flotte menneskene jeg har rundt meg...som drar meg med...ringer å minner meg på saker og ting eller snakker i telefonen i evigheter...og alt gjør de med smil og latter...jeg er heldig som har dere...TUSEN TAKK!!!

En liten oppdatering!!

7. Mai 2011

Herregud nå er det lenge siden jeg har skrevet...litt trist egentlig, men det er så mye som foregår i livet mitt nå...på godt og vondt så jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å skrive, men det kommer....!!!

Stråle-sårene har grodd og jeg har et fint arr...kjennes fortsatt litt stramt, men jeg trener og tøyer så forhåpentligvis blir det bedre med tiden!!

Jeg har blitt flink og trener nå fast to ganger i uken, en dag styrke og en dag spinning....og det hjelper virkelig på humøret og tankene...får ut frustrasjon, sinne og ikke minst....det føles som jeg lever igjen og det er den alller beste følelsen!!

Jeg har også begynt på et rehabiliteringskurs på Radiumhospitalet som også virker veldig ok. Jeg har bare vært der en gang så tiden vil vise om jeg har utbytte av det! På dette kurset vil vi overvære foredrag med fagpersonell og mulighet til et avtalt møte med de og ta opp ting som jeg tenker på, har trøbbel med eller lurer på....etc etc! På dette kurset er vi en jeng damer i forskjellig alder og vi fant tonen temmelig kjapt...felles sjebne og alt det der!! Vi vil dra nytte av hverandre med våre erfaringer og det er alltid godt å prate med noen som vet hva dette dreier seg om...!!

Jeg har også klart å karre meg tilbake til jobb...aktiv sykemelding...så jeg styrer hverdagen min selv og det er greit, for det er jaggu tøft å begynne å jobbe igjen. Denne uken har jeg vært på jobb to dager og er fornøyd med det. Det er godt å være tilbake, være sosial og tenke på noe annet...!!!

I morgen reiser jeg på en uke til sol og varme....kan ikke fortelle hvor mye jeg gleder meg til denne ferien, den vil markere starten på noe nytt....nå kan jeg se fremover! Da jeg ble syk ifjor måtte vi avlyse turen vår til Tyrkia, og jeg lovet Tobias at når jeg ble frisk igjen skulle vi ta oss en ferie....og det er det vi gjør fra i morgen....Tyrkia here we come!!! Tobias er i ekstase så dette må bare bli bra!!!