Translate

søndag 11. desember 2011

The show must go on...

11. Desember 2011

Nå er det igjen lenge siden jeg har skrevet her....og jada ting skjer, og heldigvis er det stort sett bare av det positive slaget.

I september var jeg så heldig å få være med foreningen for brystkreftopererte og de unge innenfor denne foreningen, på landsamling i Fredrikstad. Det skulle vise seg å være  en livlig gjeng på over 70 stk fra hele Norge. Herregud for noen herlige damer jeg ble kjent med og så moro det var å se mange av de jeg skravler med på Facebook. Det blir ikke siste gangen jeg er på landsamling, kan jeg fortelle.....det er hvis jeg kommer med da, for det er jo begrensede antall plasser....får bare krysse fingrene.

I November var vi en gjeng med damer, det vil si 22stk damer fra vår lukkede Facebookgruppe, som reiste en tur til Kiel, og igjen hadde vi det super moro. Det var en gjeng med galgenhumor på høyt nivå så vi fikk trimma lattermusklene.

Jeg har jo vært tilbake i jobb en stund nå, men måtte kaste inn litt av håndkle gitt, jeg gikk ned fra 40% til 20%....det ble rett og slett for tøft for meg å jobbe så mye. Hver gang jeg hadde vært på jobb var jeg kaputt og sov gjærne tre timer når jeg kom hjem og når jeg hadde Tobias hjemme var det ikke mye jeg orket å gjøre, og sånn ville jeg ikke ha det. Det var greiere å jobbe 20%, men også et nederlag....det er liksom meningen at jeg skulle øke i stillingsprosent istedet for å redusere.....og ikke har jeg råd til bare å jobbe 20% heller. Ja, jeg får litt utbetalt fra Nav og KLP, men det er stort sett bare rot. Jeg vet aldri hvor mye penger jeg får og de klarer aldri å betale ut riktig heller. Jeg vet ikke hvor mange telefoner jeg har tatt til KLP og kjeftet på dem.....herregud, de brukte 6mnd på å betale ut første betalingen til meg, fordi det er så lang tid saksgangen tar og når de først fikk betalt meg, så skulle det vise seg at de hadde betalt ut for mye, så de neste to mnd trakk nesten all utbetalingen tilbake, for så igjen å betale ut halvparten av det jeg skulle hatt påfølgende måned. For å si det sånn så har jeg holdt på å bli gal av dette for jeg vet aldri hvor mye penger jeg har i mnd. Det retter seg vel etterhvert....
I November pratet jeg med sjefen min og sa at jeg måtte finne meg en annen jobb, for å jobbe med så mye syke folk og mye kreft og mye ansvar, det taklet jeg ikke så godt som jeg først hadde håpet på. Heldigvis hadde jeg en sjef som er veldig forstålsesfull og hjelpsom.....hun satte igang et apparat rundt meg og det ene tok det andre, så i begynnelsen av Desember ble jeg tilbydt en jobb som tilsynsfører ved senter for oppvekst i Drammen kommune. Da jeg var på møte med de virket det som en aldelses fantastisk jobb og ikke minst spennende. Kort fortalt er det en jobb som handler om å reise hjem til fosterfamilier og prate med fosterbarna og se til at de har det bra. Dette vil være en jobb som kommer til å by på mange utfordringer, men det er jo bare spennende....og jeg kommer til å lære så mye nytt....om systemet, meg selv og ikke minst andre. En annen side ved jobben er at den er så tilrettelagt for meg....jeg kunne få begynne så forsiktig jeg ville og øke etterhvert...i mitt eget tempo, og jeg ville få jobb-pc og jobb-tlf sa jeg kunne jobbe mye hjemmefra.....fantastisk. Tenk pa alle de dagene hvor kroppen min ikke lystrer og er så seig om morran og alt tar tid....nå trenger jeg ikke stresse med å rekke jobben for den er jo hjemme. Det er selvfølgelig enkelte dager jeg må komme på kontoret....på møter etc....men da kan jeg komme til de og styre resten selv....yey.... Jeg takket selvfølgelig ja til denne jobben...:-)

8. Desember hadde jeg min første dag i ny jobb....mye info og mange nye mennesker å forholde seg til, men sånn er det. Siden dette er en annen type jobb og veldig mye mer tilrettelagt så begynner jeg i 30% og håper å øke til 50% ganske fort....ut på nyåret engang....og der kan jeg bli en god stund. Til uka skal jeg på jobb to dager og jeg gleder meg....det er virkelig godt å glede seg til å skulle på jobb igjen....for jobben i hjemmesykepleien begynte jeg å grue meg til.....og det er ingen god følelse. Så nå føler jeg at jeg har fått en ny start.....og gleder meg til fortsettelsen.

I morgen skal jeg innover til Radiumen igjen.....men for noe hyggelig denne gang....nemlig til vurdering hos plastisk kirurg. Det blir spennende å høre hva han har å komme med....og hvilke metoder for rekonstruksjon han vil anbefale meg. Jeg frykter at jeg får beskjed om å slanke meg en del kg først....og det er lettere sagt enn gjordt. Jeg gikk jo opp ca 15-17kg da jeg fikk cellegift, gikk ned noen av dem....ca 5-6kg før jeg begynte på Tamoxifen tablettene, østrogenhemmere, som gjorde at jeg kom i overgangsalderen.....og da har vekta igjen begynt å stige.... :-(  nå prøver jeg å holde vekta stabil og ikke gå ytligere opp i vekt....men det er vanskelig. Trene prøver jeg også å få gjordt, men det er også vanskelig.....for til tider sliter jeg endel med fatigue....men det går veldig i bølgedaler.....det går nok over etterhvert. Jeg har også utviklet lymfødem i armen, er ikke veldig plaget....kan ikke se det utenpå armen, men jeg kjenner det innvendig.....jeg har begynt hos lymfeterapeut og i morgen skal jeg også hente støttestrømpa mi....tenker det skal bli godt å begynne med den. Jeg merker det i armen når jeg skriver endel på pc'n....som nå....he he he....så veldig lange innlegg blir det nok ikke fremover, men jeg skal prøve å skrive litt oftere enn hva jeg har gjordt i tiden etter stråleslutt....igjen er det fatiguen som tar meg....jeg tenker på å gjøre det, men får bare ikke gjordt det....

Da er det sengetid her.....tidlig opp i morgen.....god natt godtfolk og sov godt.

P.S Jeg vil gjærne skrive en liten hilsen til Rita.....jeg vet du stadig er innom å leser bloggen min, for det har Kari fortalt meg. Jeg må bare si at jeg tenker på deg og beskjeden du har fått.....jeg har ikke ord, men håper inderlig at alt ordner seg for deg og dine, og det til det beste. Kari sier du fortsatt smiler til tross for det du har å stri med....både med sykdom og andre ting.....jeg håper virkelig det finnes magi der ute....rettferdighet....empati.....og at dere får til det dere kjemper for......jeg krysser fingrene og alt som krysses kan, for dere Rita.....tenker på deg.....