Translate

søndag 17. juni 2012

Oppdateringer....

17. Juni 2012

Herregud er´e mulig....6mnd siden forige innlegg....ja,ja får vel bare ta det som et godt tegn vel. Livet dreier seg om mer enn sykdom og blogging.

Det har skjedd mye siden forrige gang, på alle fronter... jeg var jo på denne konsultasjonen med plastisk kirurg. Jeg kledde jo av meg som vanlig og han kikket og kjente....hmmm var svaret og med en beskjed om at jeg kunne kle på meg igjen. Så begynte han å fortelle om to typer rekonstruksjon..... den ene som er med ekspander, som i hovedsak er for de som ikke har stråleskader og så den andre typen som er en diep, hvor man tar hud fra magen og bygger opp et nytt bryst. Siden det ikke hadde gått et helt år enda, siden jeg hadde hatt min siste stråling så visste han ikke hvilken type jeg burde går for og om jeg i det hele tatt hadde to typer å velge mellom.....det måtte vi se når det hadde gått et år. Da sa jeg til han at jeg ville ha en ny time å komme tilbake da det var gått et år.....for jeg gidder ikke å bruke min energi på å ta stilling til om jeg vil ha den ene eller andre metoden, hvis jeg alikevel ikke har noe valg.....han skjønte dette og skulle gi meg en ny time. Så pr.dags dato vet jeg ingenting enda.

Jeg har også vært ei av de som demonstrerte foran Stortinget 1. Mars i år, vedr brystrekonstruksjon. Ei av de som "blotta" seg foran en haug med media.....folkemasse.....med Lise Aksvik i spissen....og som kom på TV....på nyhetene.....som gråt og kjente på en nedverdigende følelse, men som gjorde det for en viktig sak.....en sak som egentlig burde være helt unødvendig å kjempe for.....en sak som burde være en selvfølge og en del av behandlingsopplegget.....og heldigvis så hjalp det.....til slutt. Det skulle gå mange dager, nesten en mnd før vi fikk mehold på stortinget og en lovendring.....YES!!! et viktig skritt på veien, men ikke helt i mål enda....

Jeg og ei venninne, Rita Evensen, var også i Norsk Ukeblad nr 16....en 4 siders repotasje om oss, vår historie og om rekonstruksjonssaken. Vi hadde fotografer og journalister som fulgte oss fra kl 08:00 morgenen den 1. Mars til ca kl 21:00 på kvelden....de fulgte oss hele dagen og var med inn til Oslo og dekket Happeningen foran stortinget. De var med meg på sykehuset, hor jeg skulle ha en GU undersøkelse, hvor det ble oppdaget en eggpose. En eggpose er visst betegnelsen før cyste....den var for liten til å kunne kalles cyste. Jeg måtte ta blodprøver og kreftmarkører....skulle bli ringt etter om de gjorde noen funn....hvis ikke skulle jeg få en innkallelse igjen etter 6mnd. Denne må følges opp og ses til slik at den ikke utvikler seg og blir større. For å si det sånn....jeg ble ikke ringt etter....så da satser jeg på at alt er ok der nede og at innkallelsen vil foreligge om 3mnd.
Det var mange bilder av oss i denne repotasjen.....bl.a en hel A4 side....hvor vi viste oss i all vår prakt... et bilde jeg ikke orker å se på, for jeg kjenner meg ikke igjen....synes det er rart at det er meg. Inni hodet mitt ser jeg ikke sånn ut.....inni hodet mitt har jeg fortsatt langt blondt hår....to pupper....20kg lettere......tøft å se reliteten, selvom jeg lever med den hver dag.....

Hva annet har skjedd....???

Jo...jeg har jo skrevet tidligere at Jan og jeg har gått fra hverandre....med tanker om at vi skal kunne finne tilbake til hverandre igjen....bare vi får ladet batteriene og fått takhøyde igjen.....vel, der tok jeg feil..... 1. Januar tok jeg en endelig avgjørelse og sa at nok var nok....så det kommer ikke til å skje. Det har vært tøffe tak og tunge stunder.....men nå går det greit....livet går videre.....og livet som singel er slettes ikke værst....selvom jeg, innimellom,  skulle ønske at jeg hadde noen å dele hverdager og tanker med...komme hjem til en armkrok og trygghet..... får bare satse på at prins charming kommer ridende en vakker dag og vil redde meg.....i mellomtida får jeg vel sørge for å ha det alle tiders.....kose meg glugg ihjel....være sammen med venner....feste ....opplevelser..... som ei venninne av meg sier;  "Cathrine.....nå må vi ut å samle minner...." og det er så sant så sant....det er akkurat hva livet handler om....å samle minner!!!!

Jeg trodde en periode at jeg hadde funnet min prins charming.....hadde det aldeles fantastisk i 1,5 mnd.... gikk over noen terskler og fikset det.....men så....helt plutselig ble det stopp.....hva skjer egentlig??? noen kan jeg bare ikke skjønne meg på..... nok en gang følte jeg på sviket, nedverdigelsen og sårbarheten.....tror aldri jeg har følt meg såå liten. Heldigvis er jeg skrudd sammen sånn at jeg har troen på at ting ordner seg.....til det beste. Jeg sørget over dette en stund....og tillot meg å sørge....da går jeg nærmest i hi.....men det er fordi at jeg vet jeg kommer meg på bena igjen etter tre dager. Som sagt så gjort....syntes synd på mg selv i tre dager.....og så var det å komme seg videre....høres enkelt ut, men det er ikke det.....det surrer i bakhodet på meg og jeg har tusenvis av ubesvarte spørsmål....som jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å få svar på. Jeg trøster meg med noen ord fra min beste venninne; "...om ikke annet så hjalp han deg med å trå over noen terskler......det var han iallefall duganes til...." jada, det er sant.....hahaha....gjelder å finne de positive tingene....

Her på Onsdag tikket det inn en melding på tlf min.....jeg ble vekket av den, kikket så vidt...men så det var fra et ukjent nr så da bare slang jeg fra meg tlf og sov videre. To timer senere våknet jeg å kom på at jeg hadde fått sms. Det var den mest koseligste sms'n jeg kunne ha fått.....og den var fra en tidligere bekjent.....som jeg ikke har sett på 10år.....det var så moro å høre fra han igjen.....så nå håper jeg på at vi fortsetter å holde kontakten......litt vanskelig å treffes siden han ikke bor her til lands......hmmm.....vel vel.....koselig med positiv oppmerksomhet iallefall :-)

På Mandag den 18. Juni kl 08:15 er jeg igjen å finne på Radiumhospitalet.....da er det nemlig 2års kontroll.....IIIIIKKKK. Tenk at det har gått to år allerede, fatter ikke hvor tiden ble av og fatter heller ikke at jeg har vært igjennom det jeg har..... Vel vel, det er bare å psyke og manne seg opp til både blodprøver, mammografi, ultralyd og klinisk undersøkelse med onkologen min Anna Sætersdal.....kryss fingrene folkens!!!!!
Det er en grunn for at jeg sitter og blogger kl 02:00 om natta......jada, det er kontroll tid.....har ikke sovet godt de siste to ukene....legger meg sent...våkner hver time....er trøtt hele dagen og får ikke gjort en dritt.....på Mandag får jeg nok en utladning og sover nok i flere timer skal dere se.....lurer på om dette er avtagende eller om det skal fortsette sånn.....denne mentale forberedelsen til kontroll, mener jeg.....blir jo helt koko av det....og sliiiiiiten. 

Sist jeg var til kontroll, altså for 6mnd siden, så Dr Anna på meg og lurte på hvordan det gikk med vekten....som kjent gikk jeg opp 17.5kg med cellegifta, begynte på Tamoxifen og fortsatte oppover....så ca 20kg tilsammen. Jeg begynte jo selvfølgelig å le og sa at det ikke var noen endring der....hun kikket på meg og smilte så sa hun: "jeg vet det er vanskelig å gå ned i vekt, spesielt nå som du også går på Tamoxifen.....men om du har som mål å holde deg der og ikke gå ytterliger opp, så er det flott...." Jeg lovet henne at jeg skulle gjøre et forsøk.....skulle holde meg mer i bevegelse og kutte ned på sjokoladen, som er min venn/fiende....alt ettersom....
Regner med hun vil bli stolt av meg på Mandag når jeg kan fortelle henne at jeg har klart å kvitte meg med 10kg......hvem hadde trodd det?? Vel....oppskriften er nok å ha det dårlig på hjemmebane.....miste matlysten....bytte ut cola med kaffe.....leve på noen rosa skyer en liten periode for så å miste matlysten igjen.....da de rosa skyene ble grå uværsskyer.....vel vel....kunsten fremover blir jo å holde seg der.....eller skal målet rett og slett bli å gå ned 10kg til neste kontroll.....om 6mnd....ja, det skal jeg jammen gå inn for. Denne gangen skal det ikke skje fordi jeg ikke har det bra, men fordi jeg har det bra og tar kontrollen selv....... heia meg!!!!

Ha det fint så lenge folkens.....lover å komme med oppdateringer......veldig snart :-)

P.S Ut å samle minner folkens......

Cathrine <3