Translate

onsdag 8. august 2012

2 års kontrollen :-)

18. Juni 2012

Det ble, som forventet, en søvnløs natt......mange tanker og mange hvisomatte og dersomatte.....herregud, disse kontrollen tar på psyken til de grader.

Reiste innover gry tidlig som vanlig og mamma var med innover. Disse kontrollene og "besøkene" på Radiumen er iallefall rutine, så der vet jeg jo hva jeg har i vente.....og det er jo godt på mange måter.

Vi var inne i god tid og tok oss en kopp kaffe før "røntgenskaranken" og "labben" åpnet. Jeg meldte min ankomst og gikk rett ned til "mammo", fylte ut dette evinnelige skjema som må gjøres hver gang. Mamma og jeg satt og skravlet og jeg kjente nervene skikkelig....."lurer på om det blir ultralyd denne gangen.....eller om alt ser supert ut og det ikke er nødvendig....slik som sist....???" sa jeg til mamma. Hun så på meg og smilte....."dette går bra, skal du se" sa hun betryggende. I denne fasen er det ikke lett å sitte stille.....prøver å bla igjennom et av ukebladene som ligger der....et blad som tydelig har blitt bladd mye i.....av mange nervøse jenter og damer, som meg selv. På noen av siden kunne jeg se at fargen og trykksverten på sidene var blitt borte eller fløt litt utover.....klamme hender....hmmmm.....
"Cathrine Nomél....?!" min tur....nå eré crunchtime.....dypt magadrag og så gikk jeg inn...i hælene til sykepleier. Inn på "mammo-rommet".... "da kan du bare kle av deg og legge klærne på stolen der, så gjør jeg klar maskinen så lenge..." jeg er jo ikke vanskelig å ha med å gjøre så.... da gjorde jeg det. "bare kom bort hit, Cathrine og så stiller du deg på de blå merkene med bena, ta venstre armen din bort til håndtaket der....len deg litt fremover..... rompa ut..... haka opp.....så tar jeg tak i brystet ditt og mest mulig av brystmuskelen på plata her.....jeg er litt kald på hendene, men håper det går greit.....da klemmer jeg brystet ditt....litt til....går det greit??....bare litt til nå.....sånn.....jeg skal skynde meg....så stille.....da skjer det....PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIP........" Phu.....fy fader det er like vondt hver gang....tårene spretter....tenna bites sammen......noen sekunders smerte og så er det over......iallefall det ene bildet. " Da må vi ta et bildet fra siden også.....stell deg på de grønne merkene....ta tak i håndtaket der med venstrearmen din.....len deg litt fremover....rompa ut....haka opp.....nå skjer det igjen.....jeg må ta et godt tak i brystet ditt så vi får med mest mulig......da klemmer vi til......litt til....går det bra??....litt til.....du er kjempe flink, jeg vet dette ikke er godt....snart ferdig....stå helt stille....PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIP..
supert....da skal jeg se på disse bildene at vi har fått med det vi trenger....ja, det ser bra ut. Da kan du kle på deg og sette deg ut å vente igjen, så skal legen se på de......ikke bli redd om du må ta ultralyd....veldig vanlig for dere unge, men det trenger ikke å bety noe negativt......" Lydhør som jeg er kledde jeg på meg og gikk ut til min spente mamma..... "fyttekatta.....like vondt hver gang.....nå er det spennende.....ultralyd eller ikke.....håper ikke....krysser fingrene." "tror jeg må på do jeg, Cathrine....jeg skal være rask"....sa muttern....nervøs hun også, stakkars. Drakk litt mer kaffe og syntes det tok fryktelig lang tid å vente på svaret......herregud, har de funnet noe....siden tiden drøyer?? jeg må sikkert inn til ultralyd nå....bare å psyke seg opp..... herregud nå dukker tankene opp igjen....hva hvis?? dersomatte...?? herregud....en runde til.....da knekker jeg.....jeg skal klare det, det finnes ikke andre alternativer.....kom igjen, Cathrine...tenk positivt.....du er sterk...dette fikser du..... mange tanker som svirrer rundt, psyker meg opp på et evt negativt svar..... Mamma sitter der og blar i et blad og aner ikke kaoset inni hodet mitt.....jeg aner ikke hennes heller.....kanskje vi tenker likt?? vi vil ikke la den andre få ta del i disse tankene nå iallefall..... plutselig dukker sykepleieren opp i døra og ser på meg...."Cathrine...?!... da kan du bare gå....alt ser fint ut..." Jeg spretter opp av stolen "YES!!!!!" sier jeg høyt, snur meg mot mamma og begge smiler.....herregud for en lettelse.....hundre kilo lettere og definitivt klar for sommeren. Herregud....jeg små ler og smiler fra øre til øre på vei opp trappa....nå er det blodprøver som står for tur før klinisk undersøkelse inne hos Onkologen min Anna Sætersdal. Jeg spratt opp trappene de to etagene opp til labben....ble ikke andpusten engang....hehehe. Formen er jo ikke noe å skryte av enda....det tar tid har jeg skjønt....men men...

Vi gikk inn på "labben"....mamma og jeg...mamma fant en stol og satte seg, mens jeg gikk bort til luka for å melde min ankomst....fikk en kølapp av dama og gikk og satte meg ved siden av mamma. Venterommet var som vanlig fult av mennesker.....noen tydelig sjuke og andre....i samme ærend som meg selv, regner jeg med. Mamma og jeg satt og pratet......da det kom inn en ung mann, på min alder vil jeg tippe....kjekk mann....med caps.... ingen tegn til hår under, joggebukse......skikkelig tynne bein inni de buksene.....og en enorm skjorte.....som han hadde klart å kneppe igjen over en like stor mage..... herregud, jeg kjente jeg ble helt kvalm......tankene fikk fart på seg.....himmel og hav....her satt jeg og smilte fra øre til øre, over min egen lykke.....hvilket jeg har lov til.....og der kommer det en mann som er skikkelig dårlig...... med magen full av acites....væske.....han skal sikkert inn og tappes, men de kan jo ikke tappe så mye det vil jo bare komme tilbake..... tankene mine gikk til han, hans redsel, angst....og alle tankene og hverdagen han har vært igjennom.....og tiden fremover......fy fader..... håper ikke han har barn..... dette er en grusom sykdom..... på alle måter!!!!!
Tankene mine ble brått avbrutt da navnet mitt ble ropt opp.....jeg fulgte etter mannen og satte meg i stolen inne på "prøverommet".....brettet opp venstre armen....og kikket en annen vei. Mannen staset meg opp, satte nåla og begynte å fylle glass med blod......6 stk denne gangen. Jeg er glad de er gode på blodprøver der inne..... årene mine er fortsatt ømme og vonde etter cellegifta.....lurer på hvor lang tid det tar før jeg igjen kan si at blodprøver ikke er vondt??? Ferdig..... med plaster i albueknekken gikk jeg ut til mamma som ventet og som passer veske og jakke.... sånn er det....litt må jo hun gjøre også, når jeg farter rundt fra det ene til det andre en hel formiddag.... :-) Poliklinikken neste.....!!!

Meldte min entré her også, før vi satte oss i en av sofaene for å vente på min tur. Tida gikk og jeg pratet med et par "kjente" før jeg ble ropt opp. Mamma ble med inn til Dr. Anna....det gjør hun alltid..... trygt og godt :-) Dr. Anna satt på kontoret sitt, blid som alltid......." hei....hvordan er det med deg da??" var det første hun sa..... "joa...slett ikke værst" svarte jeg.  "hva har skjedd siden sist.....med tanke på hjemmesituasjonen.....jobb....formen din, både fysisk og psykisk....???" fortsatte hun. Jeg ga henne en oppdatering på det meste..... og hun var godt fornøyd med jobbyttet jeg hadde gjordt.....hun la merke til at jeg hadde gått ned noen kilo, så det ble jeg glad for...... "du ser fantastisk ut.....til tross for visse ting" sa hun. (.....ikke alle oppdateringer er like spenstige, kan jeg forsikre om... ) "kle av deg du, så kan jeg få sjekket ut de harde fakta her....." fortsatte hun......som kjent er jeg lydhør....hehehe.....hun klemte og kjente på det gjenværende brystet....sjekket lymfer rundt krageben og hals....under armhulen.....hun sjekket arret etter brystet som ble fjernet for 11/2 år siden..... "arret er mykere.....og huden rundt....du er fortsatt ganske stråleskadet.....det vil nok bedre seg enda en del....." sa hun samtidig som hun maserte og kjente på arret og huden i stråleområdet..... ".... men hva skjedde med den timen du var satt opp til hos plastisk kirurg.... som var i Mai??" spurte hun. "Den timen har jeg aldri visst om..... jeg fikk plutselig regning i posten på ikke møtt til timeavtale og da ringte jeg inn hit og spurte hva i alle dager som hadde skjedd og hva jeg hadde gått glipp av.... det viste seg at jeg hadde fått to inkallelser til denne to års kontrollen, men ikke til vurdering hos plastisk kirurg....så det hadde skjedd en feil herfra og ikke fra meg...."svarte jeg. "ok, da skal vi få satt opp en ny time til deg..... du skal ikke få svi for at vi har gjordt en feil, så jeg håper dette går relativt fort..... uansett... alt ser bra ut her og mammo bildene er fine.....blodprøvesvarene får vi om et par dager..." sa hun og smilte....."god sommer og kos deg....nå kan du slappe av" la hun til. " superdupert... og takk skal du ha. God sommer til deg også.....og så sender du meg prøvesvarene i posten da, som du pleier? " sa jeg. Dr. Anna nikket og smilte før mamma og jeg gikk ut av kontoret hennes. Phu.... endelig ferdig..... da kunne vi reise hjemover igjen.... med senkede skuldre og store smil..... herlig.... sola skinte også.....dette kunne ikke bli bedre :-)

Fy fader nå var jeg døds trøtt og sliten..... mamma kjørte meg hjem og jeg feiret dagens resultat med å sove i flere timer......hahaha. Da jeg våknet var det ca en million sms'er på tlf og mange spørsmål på facebook......på tide å oppdater feiser'n....og svare sms'er. Det er så utrolig godt å oppleve den enorme støtten folk viser..... både nære og fjærne..... det varmer og løfter.... Så TUUUUUUUSEN TAKK allesammen..... dere aner ikke hvor mye støtte betyr, iallefall for meg :-)