Translate

torsdag 17. januar 2013

I love Dr. Mesich....

16. Januar 2013

Klarte å forsove meg litt i dag.... Bare 20 min da... Sov som en sten, pleier jo ikke det akkurat når jeg skal innover på sykehuset.... Men denne gangen hadde jeg ikke noe å grue meg til heller da.... Det kan jo selvfølgelig også ha noe å gjøre med at jeg tok en aldri så liten "overdose" av Cosylan hostesaft i går kveld..... Jeg har, ifølge min fastlege, "lightversjonen av influensa".... Noe som betyr at jeg hoster noe så hinsides, at jeg lurer på hva som kommer først.... Brokk eller Six-pack....?? I tillegg er jeg litt trang i hjelmen og dett i desa....men men det går over....

Uansett jeg fikk dusja og ordnet meg, innimellom "lykke til" ønskninger og sms'er.... Rørende for meg med så mye støtte for noe så ufarlig, men allikevel kanskje en dag som kan endre min ventetid med flere ÅR, om jeg får annen beskjed enn den jeg fikk fra på Radiumen....ny beskjed.... Om at jeg har "rykket frem i køen"....

Reiste inn til Asker.... Satte fra meg min egen bil og kjørte videre innover sammen med pappa.... Jada, han er fortsatt med på disse turene.... Vi koser oss og det har liksom blitt en 'greie'... Samme radiostasjonen på radioen.... Skravling, latter og kaffe i koppen.... Da er vi klare for biltur med evt kø.... Så det kan potensielt bli en laaaang tur.... Og det tar vi selvfølgelig høyde fo r...

Det var litt kø i dag, men vi var framme på 45 min.....og en halv time før timen min. Siden jeg ikke er kjent på dette sykehuset, heldigvis, så spurte jeg "informasjonen" hvor jeg skulle...... "plastisk poliklinikken... Ned glassgangen til D3 og inn til høyre ved D3b..." Svarte dama som satt i info'n. "Takk for det "svarte jeg.... Da gjorde vi som damen sa og gikk nedover glassgangen til vi fant D3b.....

Skiltet ved inngangen til D3b



Innenfor gladsdøren og rett frem var det en skranke med 4 'båser', til høyre var det en skranke med 2 'båser'....1 for hver poliklinikk....så viktig å stille seg i rett kø. De mest 'populære' køene var til Thorax og øre-nese-hals..... Phu...godt jeg ikke skal i noen av de, så jeg fikk rett bort til 'min bås' ..... Sim-sala-bim... Jeg var førstemann.... Jeg meldte min ankomst til damen og hun ba meg gå til venterom 4.....pappa og jeg fulgte skiltingen til venterom 4.... Herregud, det skulle vise seg å være litt av en labyrint å komme frem til.... Godt vi hadde god tid. Vi gikk nedover korridoren et stykke, så viste skiltet til venstre......vi gikk til venstre....skilte viste høyre....vi gikk til høyre....skiltet viste til venstre igjen....og der var venterom 4...

I



Vi satte oss ned og hadde fortsatt god tid.... Vi pratet og lo...det kom noen flere inn og noen ble ropt opp til deres tur...."Nomel....? "...."ja, det er meg..." Svarte jeg og gikk mot damen, håndholdte og ble vist.....nedover en gang....og så til venstre bortover en gang....og inn på et undersøkelsesrom hvor det stod Dr. Mesich på døra. Dr Mesich satt og ventet på meg der inne, han reiste seg opp og håndhilste på meg og jeg satte meg på stolen, som tydelig var ment for meg.

" Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du er her....jeg har jo sett journalen din og du har vært inne til vurdering på Radiumen, fått info, tatt en avgjørelse på hvilken operasjon du vil ha.....hmmmm" sa legen....jeg lo litt...." Jeg skjønner ikke selv " svarte jeg. " du skal jo opereres her....så det er vel derfor antakelig....at vi skal klarere deg...." Sa Dr. Mesich....." Å ja....skal jeg det, det visste jeg ikke....regnet med at det skulle skje på Radiumen også jeg...." Svarte litt overraskende. " det står her at vekten er problemet....hvordan er det med den nå? " fortsatte han....." Den går sakte men sikkert ned....men det tar tid..." Svarte jeg...." Ja, men det er jo bra....jeg vet hvor vanskelig det er å gå ned, både av egne erfaringer, men også disse tablettene du går på.....det er kjempe bra du har klart å gå ned...." Fortsatte han....." Ja, lett er det ikke akkurat....men nå er det ikke 10kg lengre, men nærmere 7kg igjen...." Svarte jeg. Han så på meg og begynte å prate om dette fettet, spesielt magefettet....at det var viktig at det ikke var ALT FOR MYE der med tanke på denne operasjonen...resultatet og narkosen....bla...bla...bla....jada, dette har jeg hørt før, tenkte jeg. " kan ikke du kle av deg....så jeg får se...." Spurte han litt forsiktig...." Joda, selvfølgelig...." Svarte jeg...en lege fra eller til, hva spiller det for rolle.... Som sagt så gjort...jeg kledde av meg på overkroppen....og uttrykket til Dr. Mesich var ubettalelig, må le når jeg tenker på det....han satt rett opp og ned på kontorstolen sin, men da han fikk se meg avkledd....hevet han øyenbrynene og rullet litt bakover med stolen samtidig som han la armene i kors, strakte ut bena og la det ene over det andre og lente seg tilbake....." Du trenger ikke gå ned 7kg til du.....det fettet du har der trenger jeg til å lage et nytt bryst.....du kan alltids gå ned et par tre kg frem mot operasjonen, for helsens skyld, men ikke start på noen "hard-core" slankekur....da blir det bare skinn igjen og det blir ikke akkurat noe pent resultat.....nei, jeg må ha noe magefett og jobbe med. " sa han og lente seg frem på stolen igjen og ba meg flytte bukse-linningen ned mot hårfestet.....han kjente på magen min og kikket på brystet jeg har igjen....kjente på arret og området rundt....sa jeg hadde litt stråleskader der enda....lente seg tilbake på stolen igjen og betraktet både bryst og mage.... " du har nok fett til å lage ett bryst, mulig dette kan bli litt rundere enn ditt gjenværende, men det kan vi rette på ved å løftet litt på det, for å få mest mulig symetri og best mulig resultat....." Sa han....jeg svarte bare med et stort smiiiil og gav han tommel opp..... Han smilte og sa jeg kunne kle på meg igjen. Ferdig påkledd satte jeg meg tilbake på stolen. Dr. Mesich spurte om jeg hadde noen spørsmål, om det var noe jeg lurte på....." Betyr det at jeg kommer på venteliste fra i dag" spurte jeg....." JA, jeg setter deg på lista med det samme, men det er vanskelig å si når du blir innkalt da....det er så mye som skjer rundt dette for tiden, men jeg vil jo tro at det har skjedd noe iløpet av to år...men som sagt vanskelig å si....du kan ringe vår pasientkoordinator for å høre....ring om en stund..." Svarte han.....herreguud er det muuuulig....jeg er på venteliste fra IDAG....det er jo helt rått. JEG HAR RYKKET FREMOVER I KØEN.....HUUUURRRRAAAA...!!!! Sykepleieren hadde funnet frem noen brosjyrer om selve operasjoen og hva som skjer ved innleggelse til operasjon, informasjon om kompreskonstøy jeg må ha til å bruke etter operasjonen....en kompresjonsbody og kompresjons-BH. Hun ba meg lese dette nøye og bare ringe om det var noe jeg lurte på....dette var viktig siden dette erven omfattende og stor operasjon. Dr. Mesich spurte om jeg hadde noen allergier, medisinbruk, om jeg har hatt andre operasjoner......han sa også at dette er en operasjon som normalt vil ta en 6-8 timer....at jeg vil være på sykehuset ca 1 uke....at jeg ikke skal løfte mer enn et par kg, ikke løfte armen høyre enn hjertehøyde, de første to-tre ukene....men at jeg kunne gjøre som jeg ville etter ca 6 uker....Gud bedre, det høres ut som jeg skal opereres snart....tenkte jeg.... Jeg har virkelig kommet et skritt nærmere.....!!! Vi tok hverandre i hånda før jeg gikk ut døra.... Og tilbake ti pappa.

Vi gikk 'labyrinten' tilbake og igjen var jeg først i køen i 'min' bås....nå skulle jeg bare betale for den beste beskjeden jeg har fått på lenge....nytt år og ny runde med x antall egenandeler før frikortet er på plass igjen....det kommer nok i år også... Jeg husker for et par år siden hadde jeg nytt frikort før Februar var over.... Godt det ikke er sånn lenger. Da jeg hadde betalt gikk vi ut og nedover glassverandaen....pappa så spørrende på meg.... Jeg smilte og sa " bedre nyheter her.... Og er tydeligvis ikke for feit....jeg er på den VENTELISTA fra NÅ!!!!...." Hele pappa lyste opp, og han stoppet opp et øyeblikk og gav meg en klem...."så flott.....det er jo kjempebra....men sa han når du kan forvente en ny en da??...." Sa han. " ja, det er drit bra....fy fader jeg er glad jeg tok denne timen.....han kunne ikke si akkurat når jeg ville bli operert, men satset på at det ville skje innen to år...samma det, jeg er iallefall på den helvetes lista...." Svarte jeg...." Nå vet du iallefall at du er på den og kan allikevel fortsette å gå ned i vekt, men presset er ikke der....og spørsmålet om når du hadde klart å gå ned nok før du i det hele tatt hadde blitt satt på lista.....nei, nå ble jeg glad altså..." Fortsatte han. Vi pratet mer om dette og gikk innom Narvesen og kjøpte ei kyllingpølse i brød, for å feire litt....jeg kom på at jeg måtte ha reisebevis og gikk tilbake til 'min bås' for å få det...og fikk det. Da gikk vi til bilen og kjørte hjemover. Vi stoppet på veien å handlet lit mat og lunsj/middag.....jeg tok bilen min vide fra Asker og kjørte hjemover.... Og tradisjonen tro stoppet jeg i en av mine favorittbutikker, Close to home, å kjøpte meg selv en 'premie'.....nettopp fordi jeg hadde noe å feire og fordi jeg selvfølgelig fortjener det.... Det ble en lekker topp og skjerf.... Så reiste jeg helt hjem....slang meg litt på sofaen og tok meg en liten 'cowboy'.....våknet litt senere og var klar for min innkjøpte middag.....mmmmm.... Sushi....





Det var helt nyyyydelig....jeg spiste og koste meg....så tok jeg frem info materiellet sykepleierne hadde gitt meg å leste det også.....herregud, jeg fikk følelsen av å forberede meg til en nærstående operasjon...på en måte så er det jo det jeg gjør.....iallefall mentalt....





Da kl ble 17.30 gjorde jeg meg klar til å reise ned for å se på Tobias trene fotball, jeg pleier det de ukene han ikke er hos meg...deilig å få en kos og "glad i deg mamma".... Og så blir ikke uka så lang når jeg ser han halvveis ut i den....
Kl 18-19 var det trening, moro å se på dem....og godt å se go'gutten min....det ble koser og go'ord... Så bar det hjemover, men måtte svinge innom Gina....for litt skravlings og oppdatering om den gode nyheten.... Så dro jeg hjem etter et par rimer....phu...nå var jeg sliten og hostet som besatt....shit jeg pusha influensaen et hakk i dag gitt....nå fikk jeg svi for det....vel vel....samma det i dag var absolutt rette dagen for å gjøre noe som kanskje ikke var fullt så smart......

Da får jeg kose meg videre med hosten.....

Jeg er sååå glad....snakk om en superduper fantastisk dag....helt topp faktisk.... <3

~ Cathrine ~

tirsdag 15. januar 2013

Vurdering på Riksen :-)

15. Januar 2013

Hei igjen.... Nå er det ikke lenge siden sist... Hehehehe

Tenkte bare jeg skulle fortelle at jeg skal inn på Rikshospitalet for plastisk vurdering i morgen. Jeg fikk denne innkallelsen i Desember, og i hodet mitt trudde jeg at jeg skulle til Radiumen, men fikk meg en overraskelse i sted da jeg så hvor jeg skulle...hehehe... Sånn er det når man er vant til å forholde seg til ett sykehus.... Da sjekker ikke jeg hvor jeg skal, men dato og kl.slett :-) Må innrømme at jeg stusset litt da jeg fikk denne innkallelsen... Jeg har jo allerede vært inne til to vurderinger på Radiumen, en for snart ett år siden og en nå i høst, hvor beskjeden var klar og tydelig. "Ned 10kg til Cathrine"..... Ja, for det er drit lett, lissom.... Shit, men ingenting er umulig, så får bare håpe på at det ikke tar alt for lang tid. Må jo ærlig innrømme at jeg fortsatt ikke vet hvorfor jeg skal inn dit.... De følger vel samme regler, eller?? Regner med jeg får samme svar i morgen, men det blir spennende å høre hva de har å si.... Kanskje de bare ber om 5kg ned... Hehehe... Lov å håpe :-)

Da jeg var inne til vurdering sist, fikk jeg beskjed om at jeg skulle si ifra når jeg hadde gått ned de 10kg.... Da skulle jeg ringe inn til Rikshospitalet, så de kunne sette meg på venteliste.... Så plutselig er det de som kaller inn meg.......??? Skjønner ikke noe jeg....??!! Vel vel, da får jeg vel svar på det i morgen da....:-)

Fortsettelse følger......

Ha en fortsatt god kveld allesammen :-)

Cathrine





tirsdag 8. januar 2013

Godt nytt år allesammen.... 2013 blir MITT år....:-)

Endelig er jeg i gang igjen.... Denne gang via iPad, så nå kommer jeg til å ha med meg denne... Stort sett overalt. Ikke noe mer "utro laptop"....!!!

Selvfølgelig har det skjedd ett og annet siden sist.... Gledelig er det å fortelle at jeg har det helt topp.... Nedturene er nesten ikke-eksisterende.... De stikker selvfølgelig på besøk innimellom, men de blir ikke værende tre dager som før, etter en dag skjønner de at de ikke kommer noen vei, så da gir jeg de et tupp i ræva ut døra..... Dårlig selskap er jeg ikke interessert i lenger. Nå gjelder det å ta regien i eget liv....andre kan mene hva de vil, men nå er det jeg som bestemmer.... JEG... Hører dere....JEEEEEEEEG.....!!!!!!

Som sagt har det skjedd en hel del.... Kan jo begynne med noe vi alle er mer eller mindre opptatt av.... Iallfall er alle andre opptatt av det... Ved oss.... Nemlig HÅRET... Det kom jo aldri tilbake slik det var.... Kanskje like greit.... Jeg blir heller aldri den samme som jeg var... Snakk om å ta tak å starte på nytt... Yeeey!!! Jeg prøvde lenge å finne tilbake til "gamle" meg og ble lei meg og nedfor når ting ikke gikk slik jeg husket det skulle gå.... Eller når kroppen ikke lystret..orket...så ut som den tidligere gjorde.... Jeg klagde til min særs gode venninne GINA... Som også er ei meget klok dame og har mye vettugt å komme med. Hun sa til meg " hva med å innse at du aldri vil bli som før.... Og heller bruke energien din på å bli kjent med den nye Cathrine... Og akseptere henne???" Vi satt og diskuterte dette en stund og jeg innså at jaggu hadde ikke dama rett... Igjen... Kjære vene... Tenk da dere på hva jeg og mange med meg har vært igjennom... Med denne bagasjen er det umulig å fortsette å være slik jeg var.....før sykdom, behandling, ditt eget barn som tror du skal dø, tanker, egen dødsangst, det daglige spørsmålet om du vil overleve eller dø..... og at det er helt "normale" tanker i hverdagen sånn ca 3/4 år....samlivsbrudd og en del issues, av forskjellig karakter, rundt det.... Livet etter ferdig behandlet og tankene du har og får ved at du plutselig står der.... Helt på egne ben... Ingen som tar seg av deg.... Les system.... Som du har vært en del av nesten ett år. Samtidig som du nå et symptomfri.... Ikke frisk.... Men symptomfri og skal følges opp med kontroller titt og ofte... Venter også en hverdag hvor de fleste rundt deg "forventer" at du er frisk og tilbake.... Slik du en gang var.... Du skal tilbake i jobb.... Og shwop sier det så får du ikke lenger nok penger til å leve av fra NAV..... For når det har gått ett år så må du jaggu tilbake i jobb... For nå har du vært lenge nok hjemme.... Det føles egentlig som om systemet står å ler høyt og rått av deg.... Og det er fryktelig nedverdigende. Det er tøft nok om man er vant til å ha to inntekter og plutselig har man bare en inntekt pluss litt.... Hva med oss som bare har en inntekt, men akkurat de samme utgiftene som alle andre.... Når inntekten går fra EN til bare bitte litt.... Gud bedre og mange ganger jeg har bedt meg selv på middag til andre.... Pantet flasker for å få kjøpt brød.... Pengene mine har først og fremst gått til tak over hodet, akkurat nok mat... Og resten har gått til min sønn.... Han Skal ikke lide for at livet har blitt som det har blitt.... Heldigvis har jeg hatt en flott familie og gode venner som har stilt opp og tatt oss i mot med største selvfølgelighet.... Men det er ikke noen god følelse når du må legge inn i budsjettet at du må be deg bort på middag x antall ganger for å få det til å gå rundt.... Nok om det... You got the idea...!!!
Tilbake til dette HÅRET da.... Det kom jo ut igjen mørkt og krøllete... Trivdes med det, men skvatt allikevel hver gang jeg så meg i speilen.... For inni hodet mitt hadde jeg fortsatt lyst langt hår. Tobias sa til meg en dag " mamma... Kan ikke du spare håret ditt sånn som du var før??" Så hva gjør man ikke for sine barn.... " joooo..... Jeg kan jo prøve " svarte jeg.... Håret grodde og grodde til det var helt ute av kontroll og jeg fikk "panikk" en dag jeg var på jobb.... " nå orket jeg bare ikke mer.... Noe måtte gjøres" ringte frisøren og fikk time dagen etter. Frisøren lurte på hvordan jeg ville ha håret.... "Gjør hva du vil... Dette er ditt fagfelt ikke mitt.... Men jeg vil være tøff når jeg går ut herfra" var mitt svar.... Å jammen ble jeg ikke det også... Jeg ble bare sååå fornøyd. Tobias skvatt selvfølgelig da jeg hentet han på skolen og lurte på om ikke det var meningen at jeg skulle spare til langt hår igjen.... " jeg klarte det ikke denne gangen og håret måtte klippes, det så ikke ut...unnskyld .... " svarte jeg. " mamma, det gjør ingenting.... For du er dritkul på håret...skikkelig tøff..." Sa han...."Hehehe.... Tusen takk, gutten min... " nå burde jeg nesten ha en hår-kavalkade her....fra de siste tre årene.... Helt uvirkelig hva en har vært med på igrunn.....dæven asså!!!

Det er jo selvfølgelig andre ting som har skjedd også....

I september var jeg sammen med en hærlig gjeng med damer... Vi var +- 90 stk... Stort sett under 40 år, noen så vidt passert.... Men alle har vi vært igjennom det samme helvete og har en fellesnevner.... Samholdet er unikt og galgenhumoren er på topp.... Jeg vet ikke om noen andre som kan le sååå mye av seg selv, som disse damene.... Dere er enestående og unike!! Disse damene var jeg sammen med i vakre Bergen, på årets landssamling.... Fantastisk opplevelse... Fantastisk by.... Jeg vil helt klart tilbake....
Vi utforsket byen... Både nattestid og dagtid... Hadde noen hyggelige kveldstimer på "bryggen" med gode venner og nye bekjentskaper.... Høye glass og høye heler damer.... Hærlig kveld !!!!
På lørdagen ble jeg faktisk oppringt, da jeg lå på sengen og tok meg en cowboy-strekk..... "Ukjent nr" for min del.... Tenkte det var en selger og gadd ikke svare, men det ble lagt igjen svar på mobilsvar, så da tenkte jeg det var noe viktigere enn en telefonselger. Det kan du trygt si at det var.... Det var Janne, fra styret i Brystkreftforeningen som hadde ringt. Jeg ringte henne opp og lurte på hvorfor i alle dager hun hadde ringt meg....?? Janne spurte meg om jeg ville bli den nye lederen for foreningen - "Brystkreftforeningen-under 40" ..... "JEG......hvorfor i alle dager meg" var reaksjonen min.... Janne var søt og sa masse positive rosende ord om meg så jeg ble helt flau.... " du trenger ikke å ta avgjørelsen nå på stående fot" sa hun, men tenk litt over det.... " ok.... Hvor lang tid har jeg på meg da?" Spurte jeg.... " til middagen..." Svarte hun....." Hahahahaha.... Ikke på stående fot du liksom.... Middagen var to og en halv time unna.... Hahaha" lo jeg litt hysterisk og euforisk.... Herregud hva skulle jeg gjøre???? Jeg var både rørt og stolt over at jeg ble spurt.... Jeg hadde ikke stilt til valg engang... Janne ba meg komme på rommet hennes så kunne vi prate litt mer om det før jeg tok valget mitt.... Som sagt så gjort..... Vi skravlet og jeg lovet å tenke over det og gi henne svar til middag. Jeg ringte Synnøve, avtroppende leder, for å høre hva jobben som leder gikk ut på.... Og etterpå gikk jeg rett til min hode venninne Rita og rådførte meg med henne....ingen andre skulle vite noe før valget dagen etter. Det var mye frem og tilbake og maaaaange tanker..... JEG... LEDER.... Herregud, klarer jeg det da???

Før middagen samlet vi oss utenfor restauranten, hvor festmiddagen vår skulle serveres... Jeg gikk bort til Janne og hvisket..."ok" ..... Og dermed var det et faktum... Hjeeeeeelp!!! Det var mange tanker som svirret rundt i hodet den kvelden.... Og ikke kunne jeg fortelle noe heller.... Herregud... Jeg hadde jo lyst til å fortelle, jeg var jo både spent og "redd". Vel vel... Jeg måtte bare vente til dagen etter... Da skulle det nemlig velges nytt styre... Iallfall deler av det, noen nye inn og andre blir værende en stund til. Nå gleder jeg meg til å ta skikkelig fatt på oppgaven og tilegne meg nye erfaringer og få testet meg selv.... Dette blir spennende......

1. Desember kunne jeg juble over å begynne i 100% jobb.... 2.5 år siden jeg ble sykemeldt... Endelig skal det bli rutine i livet igjen...YES!!! At jeg har klart å komme tilbake i full jobb, kan jeg takke jobben min for..... Jeg styrer det meste av hverdagen min selv... Altså ingen 8-16 jobb. Frem til nå har jeg hatt dager hvor jeg har jobbet hjemmefra... Og det er veldig godt, når man skjønner at det ikke er mulig å komme seg på jobb den dagen.... Da kan jeg ta det litt med ro og komme i gang sakte men sikkert og jobbe hjemmefra i joggedressen i stedet.... Fantastisk!!!!

Ikke bare har jeg kommet meg tilbake i jobb, men jeg har også litt kapasitet til å ta noen ekstravakter i ny og ne på sykehuset..... HVA??? Er det sikkert flere som tenker.... Dette hadde selvfølgelig ikke gått hadde jeg hatt mann og barn på heltid... Pluss fulltidsjobb... Men nå er jo ikke min situasjon sånn... Så isteden for å sitte hjemme å tvinne tommeltotter en helg eller på røde dager, kan jeg like godt jobbe og samtidig tjene litt ekstra kroner....:-) dette gjorde jeg i romjula, da Tobias var hos faren sin.... Gud bedre og godt det var å være tilbake på sykehuset og nyfødt intensiv.... Og den flotte gjengen med damer.... mange "gamle kollegaer" men også noen flotte nye. Godt å kunne utøve litt sykepleie igjen.... Men samtidig veldig glad for at dette er noe jeg velger helt selv..... Kjente fort at jeg var ute av trening hva gjaldt arbeidstider... Bare det å "rekke jobben" var uvant.... Hehehehe

Den 7. Januar er en dato jeg aldri kommer til å glemme.... Det var den dagen, for to år siden,jeg ble amputert....:( den dagen mitt vakre bryst, som jeg ser det nå... Og Tobias sitt favoritt amme-bryst, ble fjernet..... To år siden min x møtte meg i korridoren, da jeg kom opp til avdelingen etter operasjonen, og kikket på klokka og sa: " jeg må reise om 20 min, for jeg skal på fest" .... to år siden jeg var midt i en av mine største kriser noensinne........To år har gått allerede.... Det har gått fort, på sett og vis....men nå er det også på tide å få et nytt!!!!

Jeg var inne til plastisk konsultasjon, hvor beskjeden var at hvis jeg ønsket rekonstruksjon med eget vev.... Altså lage nytt ved bruk av magen min.... Måtte jeg ned 10 kg..... Først da kom jeg på venteliste.... Jeg som har klart å gå ned 10kg, må ned 10 til..... Hjeeeeelp, det er ikke lett.... Men men ingenting er umulig, så jeg får bare prøve.....!!!!!

I dag har jeg det tipp topp og koser meg masse... Er med på mye rart og gir masse F.... Det er utrolig hvor mange dører som åpner seg og opplevelser som dukker opp om man løsner litt på snippen.... Som sagt er det jeg som sitter i førersetet og har regien i mitt eget liv.... Så lenge jeg er ærlig og har det bra med meg selv og kan stå inne for det jeg gjør..... Kan alle andre mene akkurat hva de vil..... Støtt eller stikk....

Mitt nye livsmotto..... " GI FAEN.....have fun...."