Translate

mandag 10. februar 2014

Innleggelse....en laaaaaaaaang dag...

10. Februar 2014

Sov dårlig natt til i dag, mange tanker og ikke spesielt lystige. Stod opp kl 07:00, gikk i dusjen, pakket ferdig og så kom Tobias og mamma, han hadde ligget over hos momo, de hentet meg så jeg kunne bli med å kjøre Tobias å skolen, si hade og få en kjempe stor bamseklem....det var godt det. Den neste uken skal han være hos faren sin. 

Riksen i regn innleggelsesdagen

Mamma og jeg dro hjem til meg igjen og hentet bagen og så kjørte vi til pappa, som også ville være med innover i dag. Vi var fremme på Riksen rundt 09:45 og jeg skulle være der kl 10:00, så vi gikk rett opp på avdelingen og ble henvist inn på et "venterom", det var ganske lite og med mange andre som skulle legges inn den dagen. Jeg spurte om vi kunne ta en tur ned eller bevege oss i gangene, men nei vi måtte bli på dette rommet, siden hverken vi eller de visste når legen, kirurgen, sykepleieren, anestesilegen, anestesisykepleieren, fysioterapauten og fotografen ville dukke opp, og de kom for en prat når de hadde tid. Vi ble sittende nesten to timer før førstemann kom, og det var fysio. Fikk PEP fløyte som jeg skal drive å blåse i, så det ikke danner seg slim i lungene etter operasjonen, vi snakket om diverse øvelser jeg skulle gjøre med armene, bena og hvordan jeg skulle komme meg opp av senga på best mulig måte etc. 




Avd. Plastikk for voksne

Deretter var det legen, han lyttet, tok blodtrykk, kjente og klemte, pratet og fikk litt opplysninger av meg.

Så pratet jeg med sykepleieren, som er en student, han informerte om hva som skulle skje både før og etter operasjonen, tok blodprøver, pratet generelt, tok notater av mine opplysninger, redsel, frykt, allergier etc. Handlegater meg til fotografen, som hadde et fotostudio faktisk, tok bilder fra halsen og ned til symfysen (rett over skrittet) hun skal dokumentere før og etter bilder. 

Etter dette snakket jeg med kirurgen som skal operere meg, Thomas Berg, han og teamet hans på hele 10 stk skal passe på, fikse og sørge for meg i hele 6 timer i morgen. Han tegnet meg opp, og jeg skal si den magen blir stram.....jiiiiissseeeesss.....han skal bruke mye mage for si det sånn. Han spurte meg også om vekta mi.... " vekta?....jeg er så lei snakket om den....jeg har klart å gå ned 3 kg, det er jo nærmest umulig med de tablettene..." Svarte jeg. Han skjønte det, men sa at de har som hovedregel å ikke operere med en BMI over 30 og at min var på 32.... "32...??? Herregud jeg blir deprimert av dette jeg...skal jeg reise hjem igjen da eller?? ." Svarte jeg. Han ville ikke sende meg hjem igjen når jeg var kommet så langt som til dette stadiet og at jeg hadde kommet dit, men han ville informere om at jeg hadde bitte litt større sjanse for komplikasjoner, i form av nekroser, blødninger etc. Og så,fikk det være opp til meg, men da hadde han informert meg iallefall. Jeg tenkte litt og så sa jeg at jeg ellers er frisk og rask, "ung" , ikke røyker jeg....jeg tar sjansen sa jeg, ellers må jeg vente et par år til, til jeg er ferdig med tablettene. Ok, sa han den er grei. Jeg trøster meg med at hadde dette vært en skikkelig risiko ville han vel ikke ha operert meg??? Ikke tatt den risikoen??? Vi pratet videre om hvordan brystet ville se ut, hva vi skulle gjøre med det friske. Jeg spurte om det var mulig å "tømme" den friske også, men han svarte at det ikke gikk i morgen og at det er det kraftlegene som avgjør. Ok, sa jeg da skal jeg ta det opp med de på neste kontroll. " da vil ikke jeg gjøre noe med det friske brystet ditt nå i tilfelle du vil "tømme det" senere og da vil arrene jeg lager på deg om jeg skulle heise/justere bli helt feil, du vil få et bryst med masse arr. Dessuten tror jeg ikke jeg hadde justert mye uansett siden du har et veldig pent bryst...svarte han. Dr Berg tegnet meg opp, så han hadde en plan for morgendagen. Han kommer til å fjerne mye mage og det vil bli stramt sa han, men de går. Ferdig inne hos han gikk jeg tilbake til "venterommet" tok en kaffe, pratet med pappa... Tlf ringte...pratet...sms'r tikket inn...jada, ganske busy :) sykepleieren kom tilbake å fortalte at rommet var klart, så han skulle vise meg det. Det ble rom C 3004 og der lå det ei dame fra før. Viste seg at hun var veldig hyggelig, 60 år gammel og skravlete, passer meg utmerket. Vi ler av oss selv, like hysteriske og redde begge to og vi bare gleder oss til å bli ferdig....hun skal gjennom en helt annen operasjon, men dog. 

Opptegningen til Dr. Thomas Berg. Myyyye mage som skal bort altså.

Rom nr 3004

Rommet mitt, den neste uken. Jeg fikk vindusplassen. 


Da pappa og jeg hadde kommet oss inn på rommet, kom anestesilegen....ei veldig hyggelig dame. Tok notater, skulle sørge for ro i rommet når jeg kom ned, kvalmestillende før narkosen, hun skulle ikke bruke gass, noe de gjør ved lange operasjoner for at vi skal våkne opp litt fortere, men den kan gi mer kvalme. Godt med alt de kan gjøre for å hjelpe....

Pappa og jeg gikk ned på apoteket, jeg skulle prøve kompresjon/støtte body og BH, ta mål og se om det tøyet jeg hadde fått etter mine venninner Elisabeth og Maritt kunne brukes. BH en tror vi kan brukes, men jeg måtte ha en ny body....æsj....det var de kr 1500,-... Som jeg trodde jeg kunne spare :( 
 Mens jeg tok mål, gikk pappa og møtte Randy, som kom fra jobb. Det var sååå godt å se han, bli holdt rundt. Vi satte oss ned litt og tok litt å drikke og pratet litt. Pappa og jeg hadde sittet så lenge på dette venterommet så vi synes det var godt å bare kunne sitte på noen treverket rundt omkring, men Randy lurte på om ikke vi kunne gå opp, så han fikk se rommet mitt og vi kunne ta en kaffe der oppe, vi gjorde det. Etter en stund reiste pappa og Randy, jeg gråt da jeg ga de en klem og sa "hadet"..... Fytte rakkekrern som jeg gruer meg til i morgen, helt kvalm. Jeg gikk å kjøpte meg litt brus før jeg gikk opp på avdelingen og tilbake til rommet mitt, lå litt i sengen å pratet med "naboen" Hege, vi lo og gruer oss om hverandre. Etter en stund var det tid for en dusj og skrubb, før jeg skulle legge meg for natta. Sov dårlig gjorde jeg også....duppa av litt innimellom selvfølgelig, men ikke ikke noe mer enn det heller. 

Stod på broen her, i 3. Etg, en stund etter at pappa og Randy hadde reist...mange tanker om morgendagen..... Det var stille på Riksen også en Mandags kveld...

Her er jeg nyskrubbet og har tatt på meg sykehusskjorta, klar for å legge meg...og for morradagen...

9 kommentarer:

  1. Venter spent på oppfølging, hvordan operasjonen gikk, og tiden etterpå.

    SvarSlett
  2. Det kommer, men vil ta litt tid.....er kjempe sliten tiden etterpå :)

    SvarSlett
  3. Vet du, det vet jeg alt om fordi jeg er også ganske nyoperert med rekonstruksjon. Det bedrer seg ganske fort, kan jeg trøste deg med? :-)
    God bedring!

    SvarSlett
  4. Håper alt har gått bra med deg. Jeg har vært gjennom det samme og hadde samme kirurg som deg. Han er knallflink. Han har operert meg flere gange for å få brystene like. Nå er jeg snart i mål. Skal tatoverers i mars og da er jeg endelig ferdig etter 3år med ut og inn med komplikasjoner og korigeringer. Klem fra Tone

    SvarSlett
  5. Er du fortsatt sliten så lenge etter operasjonen? Min erfaring er at det er veldig viktig å komme seg på beina og være oppe. Å ligge er å svekke kroppen og man blir bare døsig og slapp. Det er min erfaring da.
    Håper det går bra med deg.

    SvarSlett
  6. Mange måter å være sliten på, og det er ikke mer enn 12 dager siden opr. hvor lang tid det tar for meg, er ikke godt å si, men jeg er ikke sengeliggende om det er det du tror. Vi har alle ulikt utgangspunkt og her er det ingen "one size fits all" Det at jeg omtrent går sammenbrettet i to, fordi mye av magen er borte og jeg ikke får lov å rette meg opp enda, ikke at det går heller, gjør ikke saken enklere, men må bare ta tiden til hjelp. fint for deg at du var raskt på bena igjen. Jeg holder på med forskjellig ting, og det handler om prioriteringer, overskuddet mitt akkurat nå går til familien og barna. Bloggingen holder jeg på innimellom, og det er ikke gjordt på 10 min, for min del, men er i gang med oppdateringer :-) Jeg har også fått en liten infeksjon, så var tilbake på sykehuset en tur i går....det er ikke bare opr som spiller inn og er langt fra den eneste grunnen til at jeg er sliten, men Fatigue, mye uromomenter utenifra osv spiller en stoooor rolle her, som sagt, ulike årsaker, vi takler ting ulikt, ulike ting å håndtere i hverdagen...etc etc. så ja, jeg er sliten sååååå lenge etter opr, men har ikke lagt meg ned for det! P.S jeg var på bena dagen etter opr :-)

    SvarSlett
  7. Oida, det var da veldig til sint reaksjon. Folk er ulike, riktig det. Jeg stusset litt over at du var/er såpass sliten så lenge etter operasjonen, ja. Selv synes jeg at formen steg ganske raskt selv om jeg også fikk en liten infeksjon som ble behandlet med antibiotika og hyppig sårpleie. Oppe i det hele var også familien som jeg har ansvaret for, og ekstra sårbar fordi jeg ikke har noen som avlaster siden begge mine foreldre ikke lever. Sånn sett har jeg ikke noe valg, og jeg er nok preget av det faktumet.
    God bedring ønskes deg.

    SvarSlett
  8. Neida, ikke sint....bare ekstra sårbar når jeg ligger nede. Vi er forskjellig og det vil ta den tiden det tar. Formen er stigende her også, for hver dag som går, men kunne godt tenke meg det gikk litt fortere bare....hehehe....tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet.... hører at mye vil bli bedre etter 14 dager, så krysser fingrene for at det retter seg fort etter det, det får tiden vise.
    Det at du ikke har noen avlaster er jo leit, og ikke har man mye valg da. All respekt til deg som måtte stå i dette alene, når du selv ligger nede for telling. Heldigvis for meg, og alle rundt meg, har jeg veldig god hjelp og har anledning til å ta det med ro. Takk for "god bedring" ønskene :-)
    Ønsker deg alt godt videre.

    SvarSlett
  9. Kjære Cathrine :-)

    Pass på deg selv og ta tiden til hjelp. Store greier du har vært igjennom. Ønsker deg alt godt, det er bare en vei og det er fremover ;-)

    Takk for at du deler, det betyr mye for mange.

    Klem fra en annen Cathrine :-)

    SvarSlett