Translate

mandag 10. februar 2014

Innleggelsesdagen....i morgen skjer det... Iiiiiiikkk

10.Februar 2014

Ja, da sitter jeg her da, kl 02:00 om natta og om bare 8 timer skal jeg være på Riksen. Burde ha sovet for lenge siden, men nerver og tanker tar meg gitt. I dag har tankene svirret rundt dette vektproblemet mitt og det har jo vært et tema hos legene hver gang jeg har vært der. I innkalelsesbrevet stod det at BMI ikke skulle være over 28, men jeg tror jeg er over...var iallefall det. Orker ikke regne det ut heller, får tidsnok vite det i morgen. Når jeg forteller folk at jeg har så høy BMI er det ingen som tror meg, jeg er lav og da skal det ikke akkurat mange kg til så er man sykelig overvektig...ifølge BMI. Onkologen min sa jo til meg i desember at de aldri hadde nektet meg operasjon om jeg hadde skulle hatt den da, og jeg har ikke gått opp noe mer, men vært flinkere til å trene og til og med gått ned et par-tre kg, men allikevel er jeg redd for at de kommer til å sende meg hjem pga vekta....at jeg er for feit, rett og slett. Uansett time will show i morgen....

Randy tok bilder av meg i sted, i bare trusa, for å kunne se før og etter bilder. Legger ikke ut noen her nå, men jeg vil gjøre det når jeg får tatt bilder av resultatet etter operasjonen.....når den evt måtte skje...i morgen eller senere en gang....

Bagen er sånn nogenlunde ferdig pakket, må bare huske tøfler, tlf og iPad ladere og toalettsaker...ellers har jeg det jeg trenger vil jeg tro, litt klær, en bok og strikketøy...det blir bra tenker jeg :) 

Jeg kan ikke fatte at dette sirkuset starter om noen timer og om ca 36 timer er jeg ferdig operert og har fått kløft og to pupper, og om en del uker er jeg tilbake i jobb igjen. I mellomtiden må jeg komme til hektene, takle smerter, frustrasjon, restriksjoner, hindringer, problemer, og sikkert en del latter....pleier å le av det hele, og se humoren og det komiske i ellers så kjipe situasjoner, opplevelser og følelser. Jeg bare krysser fingrene og ber til høyere makter om at dette skal gå mest mulig etter boka, med minst mulig komplikasjoner. Jeg er redd for smertehelvete, som jeg har hatt før, redd for redselen/ frykten som evt kan dukke opp om noe skjer, redd for komplikasjoner, redd for ikke å våkne opp igjen av narkosen, redd for å våkne opp midt under operasjonen og kjenne smerte og skjønne hva som skjer uten å kunne klare å si ifra....jada, jeg veit...krisemaksimering, det er jeg god på. Det er i slike situasjoner jeg skjønner og ser hvor sønnen min har fått sine krisemaksimeringer fra, og det er skikkelig vondt....en frykt og en redsel som gjør vondt helt inn...vel vel, mest sannsynlig går dette bra, men så lenge det finnes en liten mulighet, en liten sjanse for at noe kan skje så kommer jeg til å tenke og frykte det værst, enda godt jeg er klar over det selv....hehehehe. 

Nå burde jeg legge meg, men da går natten så sykt fort...jeg drøyer den litt ved å sitte oppe, men samtidig kommer jeg til å være helt forferdelig trøtt i morgen....og det blir en laaaaaang dag har jeg hørt. Da skal jeg ha innkomstsamtale med lege og sykepleier, snakke med kirurgen som skal operere, snakke med anestesilegen, ta blodprøver, bli tegnet på der det skal skjæres og fikses, skal få klystér for å tømme tarmen, spise lettkost fra kl 17:00, faste helt fra midnatt. Dusje, skrubbes og barberes før jeg legger meg. Bli vekt igjen kl 06:00 tirsdag morgen for å gå i dusjen igjen, så får jeg tabletter, smertestillende og beroligende ca kl 07:30 og ca kl 07:55 blir jeg trillet opp til operasjon hvor jeg blir tatt i mot av bl.a sykepleier...så er det vel bare å håpe på at jeg er super rolig, ikke bekymret, takler å få narkosen uten å bli kvalm, sovne godt og fint....før de setter igang... Phu...det skal jammen skje mye nå de neste to døgnene.... Får bare gå å legge seg vel....kryss fingrene for at jeg ikke blir sendt hjem pga overvekt i morgen da....

God natt alle sammen <3 

Cathrine :) 

4 kommentarer:

  1. Lykke til Cathrine! Skjønner du er redd og det er lov. Men prøv å tenk på at du vil føle deg 'hel' igjen om to dager:-) Det blir en spennende tid fremover, og jeg heier på deg!! Go'klem fra Sonja ♥

    SvarSlett
  2. Hei! Jeg googlet kreft og stråling, og kom 'innom' deg. :-)
    Så flott at du endelig har fått operasjon, rekonstruksjon. Selv ble jeg operert på Rikshospitalet i januar, og er nå ganske langt uti rekonvalesent. IPaden kan du bare glemme, den funker ikke på Riksen ;-P - Dessuten husker ikke jeg at overskuddet til den var tilstede de dagene jeg lå der. Kos deg med pleien de fantastiske sykepleierene gir deg. Håper at du blir fornøyd og at du har det bra.

    SvarSlett
  3. Jeg har fulgt bloggen din nesten helt fra begynnelsen og syntes du var en tildels klagende overklasse jente som skrev mye om biler, hytter, status og diverse overfladiske ting. Og nå kjære deg, har du gått gjennom mye, ja mer enn de fleste av oss heldigvis aldri kommer til oppleve, og hva har skjedd? Du har blitt Mensch, du har blitt ei kvinne som forstår hva som er viktig her i livet, ikke biler, ikke hytter og ikke status, men å ha mennesker rundt seg som er glade i deg og du i dem.

    Gratulere Catherine, du burde være uendelig stolt av deg selv, vi som har fulgt deg på denne lange og vonde veien, er det.

    SvarSlett
  4. Hei "J"

    Mensch????
    vel, du har rett i at synet mitt på hva som er viktig har endret seg en del, men det er ikke noe rart. Fra å gå fra lite "vonde og tøffe" erfaringer til helvete på jord, gjør noe med en. Hvis jeg har gitt uttrykk for at jeg er en overklasse jente, opptatt av status, må jeg le....At min tidligere samboer var og er opptatt av de tingene er en ting, men jeg passet aldri inn i det bildet og hadde håpet at det kom frem, men men.... uansett hvordan jeg var, så har jeg iallefall blitt en bedre versjon av meg selv, synes jeg. De jeg er stolt av er at jeg alltid lander på beina og kommer meg igjennom, det ene etter det andre...:-)

    SvarSlett